Reveplassen og familietid

I en hektisk hverdag er det så viktig å legge bort mobiltelfoner, iPader og skru av tv og bare ha litt kvalitetstid. Etter en rolig morgen, så trengte vi alle litt frisk luft. Spesielt far i huset som var på julebord i går kveld, så vi kledde på oss og lot Ella vise vei til reveplassen. Det er der de oftest drar når de på tirsdager har turdag i barnehagen, og snkker veldig mye om det stedet, så vi ville at hun skulle vise vei til den berømte reveplassen. Hun trippet så stolt bortover på stien og gledet seg til å vise oss - for det var bare hun som visste.







Vi undervurderte når det flotte været ute og hadde nok litt lite klær på oss, men det var utrolig deilig å komme seg ut, bare oss fire.

Dagen avsluttet vi med julegrantenning, venner, familie, nissespill, julegrøt og godtepose fra nissen. Små og store koste seg, og frøkna la seg med et smil om munnen idag.

Hun gjentok seg selv hundre ganger på vei hjem idag "Det var veldig døy, mamma".

 

Ha en fin kveld. Lag deg en fin uke! Mandag er en ny start med blanke ark. Form den som du vil! 

Nissetog

I en hektisk hverdag er det vanskelig å få sett de man gjerne skulle sett hver eneste dag.

Igår fikk vi endelig sett søstern og fineste Maja. De kom til oss ved lunsjtider, og vi spiste vafler og koste oss før rosene i kinnene og fregnene ble tegnet på, og vi fikk på oss nisseklærna. Vi skulle nemlig gå i nissetoget i byen vår.













Selv om været var mildt, ble det ganske kaldt utover ettermiddagen, og et halvveis uhell i en vanndam ble Ella våt så vi ble nødt til å avbryte toget og ta fatt på beina hjem igjen! Når vi kom hjem varmet vi oss med kakao før fiskemiddagen var klar. 

Den fine dagen ble avsluttet med lørdagsgodis og håndballkamp på skjermen. To ivrige frøkner ropte "heia Norge", mens de spiste sjokolade.

Idag skal vi prøve å få med oss julegrantenningen i kommunen jeg er fra, etterfulgt av et nissespill. 

Ha en fin første søndag i advent! Må vel kanskje finne frem litt julepynt i kveld!

 

En blå kanin??

//Sponset bok

Jeg skal ikke legge skjul på at hverdagen her i huset er ganske hektisk. Selv om jeg er hjemme på dagtid, sender jeg storesøster i barnehagen. Men siden jeg er hjemme stresser vi ikke på morgenen, noe som resulterer i at vi sjeldent er i barnehagen før ni halv ti.

På den store avdelingen storkoser hun seg, og vi merker at hun er sammen med litt større barn. Hun er blitt ei litt veslevoksen jente og jeg kan bare forestille meg hvordan tenåringstiden blir når hun allerede nå har begynt å storme inn på rommet og slenge igjen døren når hun ikke får viljen sin. "Nå blir jeg sint på deg" er det ofte jeg får høre, men det får jeg tåle for det tar ikke lag tid før hun ofte sier - mamma skal vi lese en bok mamma?

Hun er utrolig glad i å lese bøker, og det er så morsomt at hun nå tåler mer og mer tekst før hun blir utålmodig og vil bla videre til neste side/bilde. 

Jeg koser meg også veldig når jeg leser for henne, og da føler jeg virkelig vi har skikkelig kvalitetstid. Når vår vi sammen kan dykke ned i en histore og snakke om det, og la rot være rot og klesvask være klesvask. I barnehagen til Ella har de fokus på vennskap denne måneden, og det er noe hun tar med seg hjem. Når jeg spør henne hvem som er hennes bestevenner så sier hun uten å tenke seg om Mikkel og Maja. Mikkel har hun kjent så og si siden hun ble født og Maja er kusina hennes som er ett år eldre.

Ella har mange favorittbøker og en av dem er "Nora og den lille blå kaninen". 

 




Boken handler om 6 år gamle Nora som nettopp er flyttet til byen. Hun går i første klasse og har ennå ikke fått noen venner.

Hun får derfor en "venn" i en blå kanin. Hun møter en annen gutt med en fantasivenn og dermed utvikler de et vennskap gjennom fantasivennene sine. Vi peker og snakker og ser på de fine illustrasjonene i boken. Det er kun kjente gatekunstnere som har laget illustrasjonene, så de er orginale og spennende.

Jeg anbefaler den, den tar opp et fint tema og er lett og lese, med lite tekst og store bilder på hver side!

Dårlig samvittighet..

Hva er det med oss? Vet at jeg snakker for flere når vi snakker om dette med samvittighet! Hvorfor er terskelen for å gi seg selv dårlig samvittighet så lav? Jeg vet så godt at det bare er tullete, men alikevell kommer den snikende på meg titt og ofte. Nå etter jeg har fått barn, merker jeg at jeg at den dårlige samvittigheten kommer oftere og oftere. Om det er barna eller årene vet jeg ikke, men at den ligger å lurer oftere enn før, det er sikkert. Jeg kan få dårlig samvittighet av den minste ting, og jeg vet det er så sløsing av energi, men jeg kan ikke noe for det.

Et eksempel, og jeg må le litt av dette. Kort tid etter vi kom hjem fra sykehuset kom mamman og pappan min på besøk for å hilse på. Mamma hadde vært å kjøpt is og noe kjeks til kaffen som vi skulle kose oss med. Vi var midt i kveldsmat og leggerutinene til Ella, og tenkte å vente med godsakene til hun var i seng. Timene gikk og vi glemte helt av isen og kjeksen. Dette har jeg idag dårlig samvittighet for. Jeg begynner da å tenke på at de har vært å kjøpt det til oss, også bare lar vi vær å serevere det. Og jeg vet dette er tett, men så lite skal til. 

Dårlig samvittighet ovenfor barna er nok det verste. Etter at det ble to, så har jeg ofte dårlig samvittighet ovenfor hu ene når jeg er med hu andre. Ofte sier jeg:

"Ja etterpå, mamma skal bare skifte på Ada".

"Jeg kan ikke nå, for jeg gir Ada mat"

Og når jeg leker med Ella, og Ada ligger alene på babygymmen føler jeg på det også.

Ettermiddagene vi har sammen går fort, og jeg prøver å få bakt inn så mye kvalitetstid med frøkna som mulig. Heldigvis har vi begynt på gymlek på mandager, noe Ella synes er helt sykt morsomt. Den timen der på mandager er skikkelig mamma og Ella tid. Da drar vi på gymlek, mens pappa er hjemme med lillesøster og har middagen klar til vi kommer hjem. Jeg elsker det. Hun synes det er så morsomt å  danse og turne, og det gleder virkelig et mammahjerte.

Hvorfor kan det ikke bare være sånn at vi kan leve litt mer i nuet, og ikke tenke på hva som skulle ha skjedd eller ikke. Når jeg gir Ada mat kan jeg tenke over den rene klesvasken som skulle vært brettet, hva vi skal ha til middag og at jeg skal så snart jeg er ferdig med å mate må støvsuge. Legger planer for hva som skal skje og hva som skulle vært gjort istedet for å ta meg en pause, puste ut og nyte den beste følelsen av en liten kropp som ligger inntil meg.

Tror rett og slett jeg skal ha det som et nyttårsforsett - å puste ut og tenkte at livet er nå, det er nå det må nytes. Den klesvasken går ingen vei.

Beklager dobbelthake og åpen ammebh, men det er sånn mammalivet er! :p

 

Ha en fin fredag :)

Long time no see..

Hei på dere.

Dagene, ukene og ja månedene bare flyr avgårde og med ei ny frøken i familien tar det litt tid før ting kommer inn i rutiner og dermed har bloggingen blitt nedprioritert, dessverre. Ukene flyr og Ada har allerede rukket å bli 11 uker  gammer, ja du hørte riktig 11 UKER! Hvor har den tiden blitt av? Skulle ønske ikke det gikk så fort, samtidig som jeg gleder med til hun blir litt større, og får litt mer personlighet. I motsetning til søstern som begynte å smile når hun var rundt 3 uker gammel, var Ada litt senere ute. Hun var vel rundt 9 uker når de første bevisste smilene kom. Sent, men godt. Nå derimot deler hun generøst deler av sine smil til de hun møter.


Beklager dårlig bilde, men det var det eneste smilebilde hun har. Uansett så er hun en veldig snill og rolig frøken, mye roligere enn det storesøstra var. Eller kanskje det er vi som er roligere? hvem vet? :)



På en annen side synes vi hun bare blir mer og mer lik på storesøstra si. Ser vi på bilder av når Ella var på Ada sin alder synes vi de er utrolig like, så det blir morsomt å se likheten når de vokser opp

.

Overgangen fra en til to har uansett gått over all forventning og Ella er så omsorgsfull ovenfor lillesøstra si. Senest idag tidlig, så sto jeg på badet å klipte håret til Atle (Ja, du hørte riktig!), så lå Ada på babygymmen i stua og Ella fløy litt frem og tilbake her og der, noe hun alltid gjør. Sitter sjeldent i ro. Uansett - Ada begynner å lage noen sutre lyder, og før vi vet ordet av det reagerer storesøstra og går bort til Ada og sier (vi står på badet og lytter spent):

- Hei, lillesøster! Mamma klipper bare håret til Pappa. De kommer snart. Jeg passer på deg jeg!

Herlighet! Jeg ble så glad, stolt og rørt. Atle bare "Hvis ikke hun er verdens beste storesøster så vet ikke jeg!" 




Ella har siden sist begynt på stor avdeling og igjen får vi høre at hun er skikkelig stor. Når hun skulle begynne på stor avdeling tenkte vi at det også var greit å ta bleieslutt i samme slengen. Noen vil kanskje si at det var litt mye for lille frøkna å ta på en gang, men det har gått overraskende fint. Uhellene i barnehagen har vært få, og hjemme også sier hun (som oftest ;)) ifra når hun må på do! 

Nå har vi ordnet pass til alle i heimen, for vi skal snart ut å reise. Etter mange forsøk på å ta bilde av en aktiv 2åring, var dette resultatet vi tenkte kunne brukes. Den gang ei. Heldigvis har de en automat inne på Politistasjonen som kunne brukes, så nå er pass til alle fire i orden - check!

 

Ha en fin torsdagskveld - snart er det helg! :) 

Hva er dine planer i helgen?

6 ukers kontroll og STOR storesøster..

Selv om Ada allerede er over syv uker, var vi ikke på den obligatoriske seksukerskontrollen før idag. Lille Ada vokser og blir stor og sterk. Nå veier hun 3400g, så det vil si at hun har gått opp 1400g siden fødsel. Skal si hun har næringsvett den frøkna der! Synes ikke det er lenge siden du lå på sykehuset og kun fikk morsmelk på en vattpinne, nå er du blitt så stor og flink jente som smelter de rundt deg med smil.



Ella er i en så fantastisk alder nå, og jeg koser meg sånn med henne! Akkurat nå kunne jeg ønske man kunne frosset tiden litt, og vært i en stund for hun sier og gjør så mye rart og det er vanskelig å holde latteren for seg selv til tider. Det at hun har blitt storesøster er for henne synonymt med at hun er blitt "skikkelig" stor, og det får vi høre titt og ofte. I ettermiddag kom hu bort til meg med en neglelakk, for det var et sted på den ene fingeren det var litt dårlig med lakk. Hun begynte å skru den opp, og jeg sier til henne at "dette må mamma gjøre" så ser hun på meg med de fineste øynene og svarer: "men mamma, jeg er jo stoor" med en begynnende dirrende underleppe. Selvfølgelig skal hun få lov til å ta på neglelakk i sofaen selv, herlighet hun er jo tross alt storesøster og TO år! 



 

 

 

Når hverdagen intreffer..

Det føles som år siden jeg postet et innlegg og hva som skjedde vet jeg ikke, men det er nok bare hverdagen som plutselig la seg som en sky over oss.

Når jeg må gå inn i arkivet for å se hva/når jeg skrev siste post er det på tide å komme igang igjen! Jeg hører jo ofte: "jeg har jo fulgt litt med på bloggen", når jeg møter på kjente, så da kjenner jeg litt dårlig samvittighet over at det er så lenge siden. Nok om det!



Idag er Ada 7 uker, og det vil si at vi allerede har vært hjemme fra sykehuset i 5 uker. Ukene flyr avgårde og jeg må virkelig si at jeg elsker tilværelsen som tobarnsmor. For selvom jeg innimellom må telle til ti utallige ganger når lillesøster hylskriker i bilstolen, mens storesøster "skal bare" "klare sjøøøl" på vei til barnehagen, så blir frustrasjonen fort glemt når jeg ser hvor utrolig snill og flink og stolt storesøster hun er.

Nå er Ada helt friskmeldt og hun legger på seg som bare det, så bekymringen om at jeg hadde lite melk kan jeg bare legge bort. Hun hadde lagt på seg 700g på 22, uker så hun begynner å bli skikkelig god å ta i.

Ellers så merker jeg at jeg virkelig begynner å bli klar for å komme tilbake i form igjen! Selv om jeg ble ekstra godt fulgt opp under graviditeten, så glemte de helt å ta vekt av meg, og jeg eier ikke min egen vekt. Så sist jeg ble veid var når jeg var på første kontroll hos lege i uke 13. På helsestasjonen er det vekt, så jeg har veid meg der når Ada er blitt veid, så jeg har noen kilo igjen å gå ned før jeg er på min trivselsvekt. Så jeg skal nå kickstarte denne vektnedgangen med C9 (change 9) fra forever living, for å få litt fart på sakene, samtidig som vi skal ha godtestopp nå frem til desember. Så gleder meg veldig til å få orden på kroppen igjen, og den reisen kommer jeg til å dokumentere her.

Middagen er klar til å sette i ovnen, og i kveld venter trening!

Lag deg en fin mandag :)  

Høstferie på hytta..

Igår bestemte jeg spontant at jeg ville ta med meg jentene opp på hytta for å besøke min mamma og pappa og jentenes mimmi og besse. Dette av to grunner. Hovedgrunnen er jo selvfølgelig at både storesøster og jeg elsker å være på hytta i det beste selskapet. Men det gjorde heller ikke noe for den nybakte pappan å få et par netter med uavbrutt søvn! Man glemmer jammen fort hvor slitsomt det er å bli holdt våken flere timer hver natt :)

Det er rart med det, men de sover som regel best når dagen har startet *gjesp*

Etter å ha hivd klær og utstyr i bilen var vi klare for et par dager på hytta! Og herlighet så godt det var å komme opp! Skuldrene senkes og storesøstra storkoser seg her oppe! Hun leker fint selv og er heldig som har en mimmi og besse som leker med henne.

Nå skal vi kose oss her til i morgen og nyte høsten - er den ikke vakker?

Hva er deres planer for ferien?

Den siste tiden på sykehuset..

Den siste uken på sykehuset gikk så fort fremover at det var helt vanvittig. Ada begynte endelig å få skikkelige måltider etter over en uke uten mat, og gikk fra å få 5ml i en smokk til å spise skikkelige måltider fra flaske. Mengden på måltidet økte veldig fra dag til dag, og lillemor tålte melken veldig fint. Tarmene begynte endelig å fungere og det ble hurrarop for hver bæsjebleie som kom. Det gikk så fint at etter noen dager fikk jeg endelig lov til å begynne å amme henne. Det ble da selvfølgelig veiing både før og etter måltider for å kontrollere mengden melk hun fikk i seg.

For hver dag som gikk ble hun sakte, men sikkert koblet fra den ene ledningen etter den andre, og jeg følte endelig at hun ble mer og mer min. Det er rart med det, men når andre superdyktige mennesker har det fulle ansvaret og står over sengen hennes døgnet rundt, blir man mer en statist enn en hovedperson i livet hennes. Den siste uken ble hun mer og mer fri fra alle ledningene som var koblet til kroppen hennes. Det ble derfor rolleskifte der sykepleierne ble statister og jeg fikk spille hovedrolle i livet hennes, og fikk dermed det fulle ansvaret for henne. Skummelt, men utrolig deilig! Det eneste de kontrollerte var om hun fikk i seg nok næring gjennom meg, så det ble veiing både før og etter hvert måltid for å kontrollere det. Etter noen få dager med amming spiste hun mer og mer og sykepleierne og legene var så fornøyde med fremgangen at på tirsdag fikk beskjed om at vi kunne dra hjem neste dag, mot at vi dro innom lokalsykehuset for å si hei, slik at de vet hvem vi er! Utrolig deilig å endelig kunne dra hjem! 3xhurra for at Ada er så sterk og flink så vi endelig får dra hjem etter for min del 4,5 uke i Oslo. 



Vi klarte det vi lille venn! Nå venter storesøster, pappa og hverdagen på oss hjemme. Det skal vi klare, det også <3

Pumpe, mate, spise - repeat

Dagene her på sykehuset begynner virkelig å gå inn i rutine!

Her pumpes det, mates, spises litt selv og på'n igjen. Innimellom er det selvfølgelig tid til mye kos med frøkna, som for det mestesover seg gjennom hele dagen! Hun ser så tilfreds ut, og idag så hun om mulig ennå mer tilfreds ut, vi doblet nemlig mengden mat. Så nå får hun "hele" 30ml per måltid, det gikk ned på høykant og hun sover så godt atte.

Det går med andre ord virkelig fremover om dagen! Mer og mer blir koblet fra, og hun føles mer og mer "min" for hver dag som går - det er så deilig!

Igår spurte tilogmed sykepleierne om jeg ville ta henne med meg på en trilletur runt i gangene, men jeg feiget ut og turte rett og slett ikke. Tenk om noe skulle gå galt? Uff, må nok bare stole på megselv og at hun er i god nok form :) neste gang!

video:video

Forelsket

Man må jo bare bli forelsket i hu vakre her! Jeg er så heldig som får lov til å være mamman til to så vakre frøkner! <3

"Min lillesøster"

Igår var det tid for første møte mellom storesøster og lillesøster! Atle og Ella kom hit rundt lunsjtider igår, og endelig fikk jeg snuse og kose litt på den nybakte flinke storesøstra! Herlighet som jeg har savnet henne. Å være borte fra henne i over en uke er over en uke for lenge. Heldigvis kan Atle kjøre litt frem og tilbake fremover og ta med storesøstra innimellom!

Jeg var veldig spent på hvordan reaksjonen hennes ville være når hun fikk se lillesøstra, men egentlig var hun mest interessert i å leke i alle lekerommene som er her og å være sammen med mamman og pappan sin - sammen! Men fra tid til annen lurte hun på hvor lillesøster var og ville inn og se til at alt var fint med henne. Hun fikk til og med være med å skifte bleie og gi henne smokken når hun rynka litt på nesa, og det tror jeg var veldig stas! Jeg er sikker på at hun kommer til å bli en fantastisk storesøster og hun koste så forsiktig hun bare kunne på Ada, og det gleder et mammahjerte! <3

Å ta et bilde derimot med dem sammen var ikke like lett ;)

For en fantastisk dag..

Nå sitter jeg og er helt utladet etter en helt fantastisk dag her. Ja, jeg tror dette må være den beste dagen på sykehuset hittil..

Jeg våknet til to bryster som var helt sprengte, etter at jeg hadde sovet over alarmen som gikk i natt. Det er alltid veldig spennende å se hvordan lille frøkna har vært, og ekstra spente var vi idag på om hun skulle flyttes over på barnekirurgisk avdeling, eller om hun måtte bli på barneintensiven litt lenger. 

Da vi kom opp var de veldig fornøyde med natten og tilstanden hennes, så hun skulle flyttes - HURRA! Ett skritt nærmere hjem! Litt skummelt, da de ikke blir like overvåket, men det er veldig deilig at de er såpass trygge på formen hennes, at hun blir flyttet, så rundt klokken ett i dag ble hun flyttet over, og måtte ha med seg CPAP'en som hjelper til å holde lungene oppe, og ikke klapper sammen.

Vi har også hatt besøk av min beste venninne Stine her idag, og det var så godt å se henne igjen. Ekstra godt er det når hun selv har vært litt i vår situasjon med tvillingene sine, og det var godt med litt besøk. Jeg er så stolt over å vise frem den nydelige frøkna vår!

Etter Stine dro var jeg en tur ute og ordnet ett eller annet, og da spurte Atle sykepleieren nå vi kunne holde - for han visste om en som var ganske utålmodig, og det var ikke Ada ;) Hun skulle høre med lege, og jeg fikk beskjed om at jeg fikk holde henne litt etterpå. Da rant tårene. Endelig skulle jeg få ta, susse og kose med lille jenta som kun har ligget i senga hele sitt liv utenfor magen. Fra å ligge inni meg til å kun ligge i senga har vært litt av en overgang, mest for mamman. De koblet dermed av CPAPen og jeg fikk holde Ada for første gang. 


Trenger vel kanskje ikke forklare hvor glad og stolt jeg var - hun responderte veldig bra uten CPAP, så nå er den også forhåpentligvis borte for godt!

Om ikke dette skulle være nok, så har også den første etterlengtede bæsjebleien kommet idag! Så nå begynner ting virkelig å løsne, og jeg er så glad! 



Nå skulle storesøster vært her - som jeg savner henne! Hun storkoser seg på hytta med mimmi og besse, men på mandag skal jeg kosemose henne igjen, og som jeg gleder meg til det!

Følg mitt lille familieliv på facebook

En tøff start..

Etter at Ada ble operert ble hun lagt i en åpen kuvøse, med respirator! Hun trengte mye smertelindring(morfin), så hun glemte å puste selv! I tillegg fant de en blødning på den ene binyren, samt en blodpropp i blodåren som frakter det ferdigrensede blodet fra nyren, de slet også med at hun ikke fikk tisse. Dette var ikke så gode nyheter, men de betrygget oss med at dette ikke var noe å bli veldig lei seg for, men de var litt usikre på hvordan det skulle behandles! For mye blodfortynnende for å løsne proppen kan føre til økt blødning i nyren!Denne dagen var ikke så god, så da kom barsetårene for fullt. Det var også ekstra sårt å ligge på barsel å se de små friske nurkene til de andre mødrene, og jeg fikk såvidt berøre min lille prinsesse. Etter et tåreutbrudd nede på avdelingen dro vi opp på barneintensiven igjen, og det var helt fantastisk! Tissingen hadde kommet igang og hun var så våken og tilstsde! Det var akkurat det vi trengte! Når man er i den situasjonen vi er i nå, er deg ikke mye som skal til for å gjøre oss hoppende glade eller veldig lei oss, så vi må bare klamre oss fast til alle de gode nyhetene vi får!

Onsdag var en rolig dag, vi fikk besøk av mamma og pappa og magen til Ada vsr veldig spent og rød! Så nesten ut som en rød ballog og hun viste tegn til ubehag så fort vi kom borti den! Men alt i alt var onsdag en god dag

Torsdag var det tid for å sjekke ut av barsel og inn på foreldreovernattingen. Avstanden er litt større mellom Ada og oss, men det var deilig å være litt på egenhånd, synes jeg! Dette var dagen de skulle begynne å trappe ned på morfinen, jeg var veldig spent på hvordan hun ville reagere på det. Det taklet hun perfekt! Hun hadde litt mageknip en liten stund, men det gikk over og pulsen var tilfredstillende. De begynte å snakke om at de skulle trappe ned morfinen ytterligere og muligens blir destrubert(tatt av respirator) neste dag! I løpet av dagen ble magen også veldig fin, den fikk normal farge og var ikke på langt nær så spent som den hsdde vært tidligere.

Idag var jeg derfor veldig spent på hvordan natten hadde gått! De tok nye undersøkelser av nyre og blodproppen. Natten hadde vært veldig fin, de hadde halvert morfinmengden og var klar til å destrubere henne! De skrudde av morfinen og tok ut slangen! Vi gikk en tur på rommet, og fikk en fin telefon når de var ferdige! Da var hun så våken og fin, og hun pustet helt selv! Hun har en cpap for at hun ikke skal slippe ut all luften av lungene! Når det gjelder nyrene er det ikke store forandringer, så de skal undersøke igjen over helgen.

Hun er så sterk og fin - og jeg er så stolt! Nå gleder jeg meg bare masse til å få holde henne, det skal bli fantastisk! :)

Velkommen til verden..

Mandag 07.09.15 kom endelig lille Ada til verdenv- 3020g og 50cm lang!

Mandag startet tidlig, med mange sommerfugler i magen. Dagen jeg endelig forhåpentligvis skulle møte lille frøkna som jeg har båret på i drøye 8mnd var her. Jeg var veldig spent, og gledet meg veldig - samtidig som jeg ikke helt visste hva jeg skulle forvente.

Jeg ble satt til registrering av fosterlyd med en gang vi kom opp på føden. Den viste en høy puls med lite variasjoner, noe som de ikke var veldig fornøyd med. Jeg lå derfor til registrering i rundt to timer, før jeg fikk tildelt et rom og fikk en stikkpille som skulle sette det hele igang. Her var planen at jeg skulle få en stikkpille hver 4 time etterfulgt av 1time registrering. Etter den første pillen merket jeg at sammentrekningene ble kraftigere, men ikke noe voldsomt vonde. Da dette ble gjort, og registrering av en fortsatt høy puls var gjort fikk vi lov til å gå en tur ut, mot at vi møtte opp på føden igjen 1400.

Det var jo så fint vær, så jeg kjøpte meg en pølse i kiosken og vi gikk en tur ut og satte oss i det fine været. Der møtte vi på hun jeg ble kjent med på pasienthotellet som hadde fått lille prinsessa si bare for en snau uke siden. Vi satt og snakket, frem til vi måtte opp igjen for å få ytteligere en ny pille+registrering.

Pillen ble satt og jeg ble undersøkt, det var såpass åpning at de kunne ta vannet (heldigvis). Der oppdaget vi at fostervannet var kraftig missfarget, noe som tyder på at lille frøkna var stresset. Missfarget fostervann + høy puls og fallende kurve etter hver sammentrekning gjorde at vi måtte begynne å forberede oss på at det kunne bli keisersnitt..

Det kom en lege inn, og derifra gikk det veldig fort. Etter de tok vannet ble riene ganske kraftige og jeg ble nødt til å puste meg gjennom hver ri. Jeg ble trillet inn på operasjonsbordet og derifra gikk ting slag i slag. Lille frøkna kom endelig ut 16:04. Da var hun så sliten at hun ikke orket å puste selv, så hun det ble fort satt inn hjelp, tarmene og magesekken ble også pakket inn, og hun ble trillet inn i en lukket kuvøse på barneintensiven, der pappaen fikk lov å være, mens jeg ble liggende på oppvåkningen et par timer. Litt over syv ble hun operert, og de fikk heldigvis operert inn alt i en omgang. Så nå har hun kun et bittelite snitt helt ved siden av navlen.

Hvordan de siste dagene har gått kan jeg fortelle i et nytt innlegg i morgen, nå skal jeg bort til frøkna og se hvordan det går med henne <3

Håper dere får en fin helg, vi koser oss og er så stolte og forelsket i det nye familiemedlemmet vårt!

Ting skjer..

Igår var jeg både på omvisning på føden, barne-intensiven og hadde ny kontroll av lille i magen. Omvisningen var veldig nyttig, så nå kan jeg se for meg i større grad hvordan det vil bli når lille kommer. Rett etter fødsel vil hun bli lagt i en lukket kuvøse, der magen blir pakken inn i saltvannskompress, hun vil få lagt inn sonde i nesen og veneflon i hånden, deretter blir hun sendt videre til operasjon. Så blir det spennende å se om de får inn alt i en vending eller om hun må ligge litt med en pose over kuvøsen med det resterende, som etterhvert vil "falle på plass" av seg selv. Når operasjon er fullført vil hun bli lagt i en åpen kuvøse inne på intensivrommet, der det står en barnepleier ved sengen 24/7 - noe som er veldig betryggende. Hun som viste meg rundt igår gjorde meg veldig rolig og betrygget - noe som jeg egentlig også alltid har vært, men man blir jo litt mer spent og nervøs nå som det nærmer seg.

Etter omvisningen gikk jeg ned en etasje for sjekk av lille frøkna i magen. Først en halvtime med CTG - deretter ultralyd. På ultralyden så hun som undersøkte at også magesekken har sklidd ut av buken, så nå er det både tarm og magesekk som ligger på utsiden. Hun sa at det høres farligere og mer dramatisk ut en det egentlig er, det viser bare at åpningen i magen er av en viss størrelse, og det er positivt for operasjonen.

Hun undersøkte videre og der fikk vi se at frøkna øvde på pustebevegelser og svelget fostervann - veldig gode tegn på at hun trives og alt er som det skal. Hun tok også en titt på nyrene, noe jeg ikke kan vite om er gjort før. Der så hun at nyra hadde et forstørret nyrebekken. Det kan være på grunn av en trang urinleder, eller det kan være på grunn av gastrochisen. Det visste hun ikke, men spørsmålet nå ble om jeg skulle settes igang eller ikke. Hun måtte derfor konferere med kollegene sine om hva de skulle gjøre. Herlighet så spent jeg var. Gikk ut og ringte Atle - for jeg så for meg at de kanskje ville sette igang fødselen idag. Hun kalte meg inn igjen, og de hadde da blitt enige om å sette igang fødselen til mandag - om drøye TO dager!! Herlighet å deilig det var å få en beskjed som det, og så deilig det var å vite hvor lenge jeg blir liggende på pasienthotellet. Jeg har trivdes her og dagene har forsåvidt gått fort, men det må vel være lov å innrømme at man begynner å bli litt lei og utålmodig? :)

Dagen idag har gått veldig fort, har hatt besøk av ei av mine aller beste venninner Anette som hadde med seg cupcakes, og vi har vært nede i hovedstaden og spist en (skuffende;)) lunsj, og skravla mye. Snakkeapparatet får ikke hvile noe særlig når vi er sammen, og det elsker jeg! Jeg er så evig takknemmelig for at jeg har så fine venner..

Tenk nå er du her snart lille venn - guri som vi gleder oss!

Takk for at du gjør dette så enkelt..

Da jeg fikk beskjed om at jeg skulle ligger her inne i noen uker, synes jeg det var kjedelig å gå glipp av så mye som skjedde hjemme. Jeg er en person som er livredd for å gå glipp av noe, så det å gå glipp av så mange fine hverdags-øyeblikk med de hjemme synes jeg var veldig trist. Det er vel noe som ligger i kvinnens natur å like å ha litt kontroll på hverdagen og hva som skjer der hjemme, så det å miste denne kontrollen over en så lang periode var noe som jeg tenkte mye på i tiden før jeg dro.

Hva kommer hun til å ha på seg i barnehagen? Hva skal de ha til middag? Hvem har hun lekt med idag? Vil klesvasken bli tatt? Vil det se ok ut hjemme? - ja, rett og slett ha kontroll på omstendighetene. Når vi skal bort er det ikke sjeldent pappan har hatt ansvar for påkledning og jeg har brydd meg og skiftet om på klærne faren har kledd på - det var jo ikke de klærne JEG hadde tenkt at hun skulle ha på (forbedringspotensiale der, i know). Så det å miste all denne kontrollen i noen uker var om jeg skal innrømme det litt deilig, men også litt vanskelig.

Når det er sagt, så har jeg aldri vært i tvil på om det skulle gå fint med de der hjemme, men at det skulle gå så fint som det har gjort kunne jeg ikke drømt om. Vi har fått ufattelig mye hjelp fra familie og Atle og Ella har klart seg mer enn fint uten meg - og det er så deilig å vite at man kan slappe helt av og ikke bekymre seg.

Det er jo ikke noe mer tiltrekkende etter min mening, enn en selvstendig mann som er flink med barn. I løpet av mitt fravær hjemmefra og mitt opphold her i Oslo har jeg funnet ut i større grad (om mulig..) at mannen jeg er sammen med, som jeg deler hverdagens gleder og sorger med, virkelig er verdt å ta vare på. 


Tusen takk for at du gjør det så enkelt for meg her inne

Takk for at du er du - jeg er så heldig!

Jeg elsker deg <3

Det var dagens kliss.

Her bøtter det ned og det ser ikke akkurat ut som at det regner så mye mindre hjemme - heller mer, så vær forsiktig! I dag er det helt innafor å tenne stearinlys, lage kakao,  krype under teppe og sette på en film!

Teknisk museum og sår avskjed..

Idag har jeg vært så heldig å ha besøk av Atle, Ella og svigerfar fra Haugesund. Vi tok turen til teknisk museum hvor både liten og stor koste seg. Jeg blir som et barn igjen når jeg er på slike steder. 


Selv om det ikke er mer en ett par dager siden de var her, kjente jeg at det var på høy tid å se dem igjen. Å ikke være der i hverdagen med dem, kjenner jeg er sårt, og det blir sårere og sårere for hver dag jeg er her inne. At jeg har vært så lenge borte fra dem, begynner å merkes. De små hverdagslige tingene som å levere og hente i barnehage, lese bok og synge før leggetid, kos og klem hver dag - ja, de hverdagslige tingene man som regel tar for gitt, det er de jeg savner aller mest. Telefon og skype blir liksom ikke det samme, selv om det hjelper veldig på. 

Da jeg tok farvell med dem på lørdag sov Ella i bilen, så både hun og jeg ble skånet for den såre avskjeden, men idag var det en helt annen tone.

Hun gråt hysterisk og ville være sammen med mamman sin. Hun forsto ikke helt at jeg ikke skulle være med. Det stakk selvfølgelig skikkelig i mammahjertet. Det å si farvel, når hun er i det humøret var helt forferdelig. Jeg susset og klemte de tårevåte kinnene og sa at jeg elsker henne, og at de kommer på besøk igjen snart, mens jeg svelget min egen gråt.

Sendte en melding til Atle når jeg kom tilbake på hotellrommet og da var visst alt glemt - hun satt og sang og spiste kjeks i baksetet, heldigvis.

Selv om avskjeden var sår og brå - gikk det like fort over, også for meg!



Kan ikke vente til å dele hverdagen min med dere igjen, og da er vi fire! 

Håper dere får en fin kveld - ikveld blir det film under dyna og filmtips tas imot med takk!

En tur på føden..

Igår fikk jeg besøk av mamma og pappa, noe som var utrolig koselig! Ellers gikk dagen igår med til mye soving og avslapping! Jeg merker at det er mye som skjer (og godt er det!!), men energien blir fort tappet!

Etter middag tok jeg proppene i ørene og gikk meg en tur i det fine været, og jeg trodde vel jeg var ute en god stundc men når jeg kom meg hjem på rommet så hadde jeg ikke vært ute å gått i mer enn 20 minutter :)

Når jeg kom tilbake på rommet igjen skulle jeg ta meg en dusj, men før jeg rakk det rant det masse mellom beina mine. Jeg har jeg født før, men vannet har aldri gått hos meg så jeg vet jo ikke hvordan det føles! Jeg ringte derfor føden, beskrev situasjonen og fikk beskjed om å komme opp på en sjekk!

Man går jo hele tiden og venter på at noe skal skje, men når jeg først trodde noe var igang igår fikk jeg litt småpanikk - det er jo så trygt og godt når de ligger inne i magen :)

Jeg kom meg opp på føden, og ble koblet til CTG, som registrerer hjertelyd og aktivitet på lille! De tok også en prøve for å se om det var fostervann - og den var negativ! Så det var ingen grunn til å tro at noe var i gang alikevell! :) Litt deilig, men på en annen side hadde det vært greit å bare bli ferdig også! Når jeg lå til registrering hørte jeg fra de andre rommene hvor vondt det faktisk er - for det tror jeg nemlig jeg har glemt :)

De to beste <3

Idag fikk jeg endelig se mine to favoritter! Atle og Ella kom på besøk idag, og det var så deilig å se dem igjen! Herlighet, det har jo nesten gått en uke siden sist besøk. Så litt kos og suss var virkelig på sin plass!

Vi tok trikken ned til byen og spiste deilig lunsj på Aker Brygge. Jeg tenkte at Ella skulle få velge ut en gave til den kommende lillesøstra som skal være fra henne, men jeg tror rett og slett ikke hun forstår så mye av at hun skal bli storesøster.

Det var veldig deilig med besøk og i morgen kommer mamma og pappa en tur - det gleder jeg meg til!

Nå er det godis og skal vi danse på planen!

Snakkes

Bølgen..

Idag har jeg vært så tøff og urban at jeg tok trikken ned til den store byen for å kikke litt! Resultatet ble litt bye klær som jeg både kan bruke nå og etter fødsel, så jeg er storfornøyd med at jeg turte. Hehe.

Jeg er så heldig som har flere gode venninner som bor her i hovedstaden, så igår var det ei venninnekceld med god mat, mimring og avsluttet med å dra å se den nye norske filmen "bølgen" på kino. Herlighet så gøy det er å se en skikkelig bra film på kino! Det var en utrolig bra film, som jeg anbefaler alle å se!

Idag venter besøk fra mine to kjære, det skal bli så godt å se og tilbringe tid med dem igjen! Håper dere alle får en fantastisk lørdag, her skinner solen fra skyfri himmel - vi snakkes da!

Hei mamma..

Ville bare si at jeg er her.

Kjenner du at jeg sparker litt i deg? Håper det ikke gjør vondt, jeg vil bare gi beskjed om at alt er bra her inne...

Av og til glemmer jeg meg av, å sparker deg kanskje ikke på en stund. Da er det bra at du dytter litt i meg så jeg får si ifra at alt er fint.

Jeg skal ikke sparke deg mer når jeg kommer ut, mamma, jeg lover!

Unnskyld for at jeg gjorde sånn at du ble kvalm, mamma... Jeg gjorde det ikke med vilje... Skulle ønske jeg kunne trøstet deg når du kastet opp og var dårlig. Jeg er glad for at det endelig er over.

Jeg er også lei meg for at bekkenet ditt gjør vondt, mamma... men jeg må jo ut, og det er ikke plass til at jeg skal komme meg gjennom.

Jeg syns det er dumt at du blir trøtt og sliten av å ha meg inni magen, men jeg har ikke så mye energi, mamma, så da må jeg låne litt av din, og det er ganske slitsomt å bli til en baby skal jeg si deg.

Jeg tror jeg får den beste mammaen i hele verden. En mamma som går gjennom 9 måneder med vondter bare for min skyld. Og som i tillegg sier at hun gleder seg så masse. For jeg har hørt at du og pappa snakker om meg, og at dere allerede er glad i meg og gleder dere til å treffe meg.

Jeg er så glad for at du har pappa. Snille pappaen min som trøster deg når du gråter uten å helt vite hvorfor. Hjelper det hvis jeg kiler deg litt? Blir du glad da? For jeg hører at du plutselig begynner å le litt når jeg beveger meg.

Vi må være flinke å hjelpe hverandre gjennom fødselen, for jeg tror det kommer til å være ganske vondt for begge. Men så når vi får se hverandre å ligge tett inntil hverandre så blir alt bare bra igjen!!

Alt vi har å se frem til du og jeg, mamma...

Snart en uke er gått..

Nå har jeg snart vært her inne en uke, og det føles som igår jeg sjekket inn på pasienthotellet her! dagene flyr avgårde og jeg har fått besøk og blitt kjent med mennesker her på hotellet! Fått et bekjentskap her inne som er i samme båt, og det er utrolig koselig! Vi kommer til å se hverandre mye både her og når vi flyttes inn på sykehuset og babyene kommer!

Idag har jeg vært på by kontroll og lille veier nå 2600g, så hun begynner å bli skikkelig klar for å komme - så nå er det bare å komme lille venn!

Jeg er så glad og takknemmelig for at jeg har de vennene og familien som jeg har! Selvom jeg savner de to hjemme så snakker vi sammen hver dag og jeg får både suss og kos gjennom telefonen fra Ellamor.

Idag har jeg hatt besøk fra min bestevenninne Stine (Speiltvillingene)og vi dro ned til byen og spiste deilig lunsj der, så godt å komme seg litt bort fra hotellet og sykehuset! Snart tør jeh vel kanskje å ta turen ned alene ;) jeg er skikkelig lost i denne store byen, men nå begynner jeg å klare å orientere meg litt!

Jeg har det hvertfall fint her, og koser meg!

Snakkes!

Følg meg på facebook

-Mitt Lille Familieliv -

En fantastisk dag..

Idag har jeg vært så heldig å få besøk sv søster, niese, kjæreste og Ella. Anette tok med seg småjentene og tok toget - noe jeg tror var veldig stas. Atle møtte meg her på hotellet og vi tok trikken (lært meg idag at det er forskjell på trikk og t-bane), snakk om å være nørd! Vi møtte da de togreisende ved slottet og kikket der og spiste lunsj på Egon. Vi trasket litt rundt i det nydelige sommerværet vi er så heldige å ha om dagen!

Så tok vi trikken opp til hotellet her og spiste is, og jente lekte seg gode og skittene på lekeplassen her! Ella så ut som en trollunge da vi var ferdige.

Jeg har litt problemer med å laste inn bildene jeg har tatt, men skal prøve å ordne opp i det.

Nå blir det serier og film på meg etter å ha sitti i fellesrommet og vært litt sosial med andre :) begynner å trives jeg asså!

Mitt nye hjem..

I går var dagen kommet for å flytte inn på pasienthotellet. For å være ærlig så har jeg på en rar måte aldri helt skjønt at den dagen skal komme, men i går var den altså her og jeg tok med meg alle mine eiendeler(klær, sko og toalettsaker) i en stor trillekoffert, bag og en veske og flytta inn på min nye "hybel".

For å være helt ærlig er det litt lite og faren for brakkesjuken er der, men det fører jo bare til at jeg må være mer ute - og i det været som er i Norge om dagen er det jo helt fantastisk!

På kontrollen i går, så sa de at de kom hvert fall ikke å sette i gang fødselen før jeg er 38 uker på vei (35 i dag) men at det sjeldent ble en problemstilling å sette gang. I går sa de at hun veide rundt 2400g og at det går helt fint om hun kommer nå. Kirurgene som opererer har et ønske om at babyens vekt er over 2,5kg så vekten er veldig fin.

Det betyr jo at jeg enten kan føde i dag eller om tre uker og å bo her i tre uker skal jeg klare! 



Etter frokost tok jeg meg en times gåtur litt rundt i skogen for å bli kjent med litt turstier og kanskje finne et sted å parkere som ikke koster skjorta - fant begge deler, masse fine turstier og gratis parkering like i nærheten. Må jo si det er ganske luksus å ha marka og trikkestopp rett på utsiden av hoteldøren. Tror jeg skal klare å kose meg i den tiden jeg skal være her.



Trass or not trass, when it comes is the question!

At dette er den siste helgen hjemme med mine to før jeg vender nesa mot Oslo og Rikshospitalet er veldig merkelig. Neste fredagskveld her hjemme i leiligheten er vi fire. Derfor har jeg egentlig hatt forventninger om at denne helgen skal vi kose oss med litt kvalitetstid. 

Igår koste vi oss derfor med god middag og harmonien rundt middagsbordet var helt fantastisk. Ella spiste og koste seg og vi hadde en fin samtale om hvordan dagen hos bestemor og besten hadde vært - eller ikke... Det var min intensjon med middagen, men middagen endte i en eneste stor trassdemonstrasjon fra den kommende storesøstra, og jeg måtte telle til ti utallige ganger. Mine forventninger om et koselig måltid endte i hyl, grin snørr og tårer og ei lite samarbeidsvillig frøken som "itte" ville noe av det mamman ville...

Middagen ble ikke helt som forventet, men det kan man vel kanskje ikke helt forvente?

Spørsmålet mitt er om de små "lukter" når det passer minst, og er minst ukoselig med trass? Det passer jo aldri, men på byturen vi hadde tidligere idag la hun seg ned rett etter kassene på Meny i en hylgråt, selvfølgelig med en haug mennesker rundt som smiler vennlig til deg med et "jeg forstår hvordan du har det, og glad det ikke er meg" smil. Jeg merket svetteperlene innta panna mi, og mens frøkna lå der å hylgråt for hun ville ha bollene NÅ,  smilte jeg et "unnskyld henne, man hva skal man gjørra?" smil tilbake.

Helt ærlig synes jeg den trassen er vanskelig å takle, og det virker som at uansett hva man gjør så virker det bare vondt verre, men det er jo også disse stundene og situasjonene jeg kommer til å savne når jeg er borte hjemmefra..

Heldigvis er det bare en periode, og om et par år har vi ei med toårstrass og ei med fireårstrass!


Can't wait ;)

 

Shake it like a banana..





Nå som sommeren har meldt sin ankomst igjen, er jeg veldig glad i å putte noe kaldt i kroppen. Is er jo favoritten, men man kan jo ikke spise is hele tiden.

Så jeg har laget en milkshake med banan og havregryn - søt, god og sunn versjon av den vanlige milkshaken.

Når jeg er på butikken, så er det ofte ferdigpakkede poser med bananer som begynner å bli litt gamle, disse selges til en billig penge - og de pleier jeg å kjøpe og kytte opp og fryse ned. Sånn at jeg kan bruke det i smoothies og deiligheter som dette.

Du trenger:

1-2 fryste bananer i biter

ca 2dl melk

en slump havregryn

kakaopulver/vaniljepulver/kanel (valgfritt)

 

Kjør først melk og havregryn i en blender, og tilsett etterhvert litt og litt frossen banan. Det blir etterhvert til en kremete konsistens, og nå kan du bruke fantasien. Liker du kanel, kan det være veldig godt. Min favoritt er å tilsette 1-2 ts bakekakao eller vaniljepulver (økologisk fra funksjonellmat),

Prøv og nyt 

Ha en fin lørdag <3 Her venter en liten bytur og familietreff senere idag!

Vi snakkes <3

-Følg oss på facebook-

 

Svangerskapsuke 34

HELLO - endelig er jeg i svangerskapsuke 34, og nå kan frøkna bare melde sin ankomst hvis hun vil - noe jeg håper hun snart vil. Jeg er så spent på å treffe deg, og se om du likner på storesøster - som forøvrig kalte deg storesøsterbror idag. Hun aner nok ikke hva som snart skal skje, men forhåpentligvis kommer hun til å synes det er stas, skummelt og nytt - akkurat som mamman og pappan.  

Nå nermer innleggelse seg med stormskritt og jeg har ikke begynt å pakke baggen(e) ennå! Det er noe jeg er nødt til å tenke på den neste uka!

Slik er ståa:


Termin - 27.september ( blir satt igang 2-3 uker før)
På vei - 34+2 

 Uker igjen - maks 4 uker til igangsettelse - HERLIGHET!
 Trimester - 3 trimester
Neste kontroll - I morgen på rikshospitalet!
 Kjønn - Jente

 Navn - Fortsatt ikke bestemt oss, men håper jeg får trumfet gjennom min favoritt :)

 Utålmodig - Ikke utålmodig, men begynner å bli veldig spent - og kjenner at jeg må begynne å planlegge litt bagger til vi skal inn på rikshospitalet. Jeg er veldig lite utålmodig, men merker på kropp og sinn at det snart skal skje.

 Nye innkjøp - Ingen nye, men igår var ei av mine beste venner på besøk med en stor kurv full av klær og stæsj til frøkna!

 Utstyr så langt - Vi har det meste på plass, det jeg vet vi trenger er søskenbrett til vognen, vippestol og amme BH'er til meg

 Melk i brystene - Ja, her lekker det titt og ofte

 Strekkmerker - Har ikke fått noen nye dette svangerskapet  ennå, og håper jeg slipper *krysser fingre*

 Hevelser og vann i kroppen - Får litt helvelser i beina dersom jeg sitter mye, og har vel litt ellers i kroppen også - eller kanskje det bare er litt ekstra polstring, hvem vet?

 Aktivitet - Mye aktivitet. Kjenner at hun begynner å få mindre plass, noe som til tider går ut over ribbein. Nå kan jeg også kjenne hva som sparker, om det er et kne eller en arm/fot. Ubehagelig til tider, men også koselig!

 Tungt - Det begynner å merkes at magen er større. Kjenner at det begynner å slite på bekken og form og ikke minst nattesøvn.

 Kynnere - Har igrunn hatt en del kynnere siden tidlig i svangerskapet, men etter mye aktivitet så er kynnerne absolutt tilstede, men har blitt litt redusert den siste uken.

 Hodet festet - De siste kontrollene har hodet ligget nede i bekkenet, men de sier at det ennå kan snu seg, så det blir spennende å se hva de sier i morgen.

 Barnerom - Den første tiden skal hun ligge inne sammen med oss, og der står sprinkelsengen klar. Når tiden er inne for det skal hun flytte inn på rommet sammen med storesøster, det er en god stund til en

nå.

 Matkick - Jeg har ingen spesielle matkick som jeg kommer på, er veldig glad i frukt og druer har blitt en ny favoritt.

 Plager - Halsbrann har jeg fortsatt og siden sist har bekkenet begynt å si ifra hvis jeg har vært i mye bevegelse

 Humør - Humøret er godt, men jeg merker godt at energinivået ikke er helt der det pleier å være og jeg blir fort trøtt.

 Sykehusbagen - Den er ikke pakket, men har begynt å foreberede litt.

 Høygravid - Nei

 Tanker om fødselen - Gleder meg faktisk litt til fødselen. Jeg er så utrolig spent, og håper jeg kan få en så normal fødsel som mulig. De sier at gastrochisebarn kommer mye fortere, så jeg er litt innstilt på en kjapp fødsel. Da jeg fødte forrige gang fikk jeg epidural noe som førte til at jeg ikke kjente noen ting under utrivningsfasen. Jeg håper jeg klarer meg uten epidural denne gangen for jeg er nysgjerrig på hvordan denne såkalte trykketrangen føles og samtidig få den mestringsfølelsen etter en fødsel ( noe jeg ikke fikk sist ). Det eneste jeg gruer meg til er tiden etter fødsel når lille ligger på operasjon. Tenkte jeg skulle skrive ett eget innlegg om mine tanker rundt graviditet og fødsel







Lykkelige barn = lykkelige foreldre..

For en fantastisk dag det har vært. I dag og i morgen er det planleggingsdag i barnehagen, så lillemor og jeg er hjemme. Vi lurte derfor på om min beste venninne Stine (speiltvillingene) og jentene ville finne på noe. Stine har forresten skrevet et veldig bra innlegg om "menn som hater amming" dere bør ta en titt på.

I formiddag pakket vi dermed med oss mat og drikke og kom oss ut, og der koste vi oss allemann til det var tid for å dra hjem for å lage middag i halv fire tiden.

Her er et lite bildedryss fra dagen vår!





Senere i kveld kommer en ny update på svangerskapsuke 34 og i morgen er det kontroll på rikshospitalet igjen! 
 

Ha en fin torsdagskveld!

<3

I bare trusa..



Bortsett fra når jeg leverte i bhg til morgenen idag, har dette vært dagens antrekk. Det sier litt om hvor mye jeg tar det med ro om dagen - kanskje litt for mye med ro? Nei!

Igår spurte ei av mine beste venninner meg om vi skulle ut å gå en tur, og jeg syntes det hørtes helt fantastisk ut og sa ja på flekken.

1 time og 5km senere var vi ferdige, og i går kveld kunne jeg kjenne det godt i bekkenet - så det blir nok ikke så mange flere slike turer, dessverre!

Idag har jeg storkost meg hjemme med en dag uten noe på agendaen - for en gangs skyld.

I morgen er det planleggingsdag i bhg, så vi får se hva morgendagen bringer, kanskje vi drar en tur å bader - deilig for mammas kropp og lillemor!

Ha en fin onsdag a! I morgen er jeg 34 uker på vei - og mageboeren får lov til å melde sin ankomst når hun måtte ønske uten at hun blir stoppet! :)

 

Ha en fin onsdag <3

Les mer i arkivet » November 2015 » Oktober 2015 » September 2015
hits